Tig-Sveising

Tig sveising. Sveising ved hjelp av wolfram inert gass (TIG), også kjent som gass wolframbue sveising (gtaw), er bue sveising, hvor sveisen er produsert av en ikke-smeltende wolframelektrode. Sveising av wolfram inert gass (TIG) var vellykket i 40-tallet i det 20. århundre på grunn av kombinasjonen av magnesium og aluminium. Ved å bruke en inert gassskjold i stedet for et rusks badekar, var prosessen en meget attraktiv erstatning for gass og manuell metallbue sveising. TIG spiller en viktig rolle i å motta aluminium for høykvalitets sveising og byggeprogrammer. Prosessegenskaper I TIG-sveiseprosessen dannes buen mellom den oppvarmede wolframelektroden og arbeidsstykket i en inert atmosfære av argon eller helium. En liten intens bue som gir en oppvarmet elektrode, er ideell for høy kvalitet og nøyaktig sveising. Siden elektroden ikke blir konsumert under sveising, kan TIG-sveinene ikke omfatte varmeforsyningen fra buen når metallet er lagret fra smelteelektroden. Hvis ytterligere metall er nødvendig, må det legges separat i sveiset badet. energikilde TIG-sveising må betjenes med en fallende kilde til konstant strøm - en enveis eller alternerende strøm. Konstant strøm energikilde er viktig for å unngå overdreven høye strømmer når elektroden er forkortet til arbeidsstykkets overflate. Dette kan enten være forsettlig under buen start eller utilsiktet under sveising. Hvis en flat karakteristisk energikilde brukes som når MIG-sveising, vil enhver kontakt med arbeidsstykkets overflate skade spissen av elektroden eller elektroden vil kombinere med arbeidsstykkets overflate. Fordi buevarmen fordeles om en tredjedel av katoden (negativ) og to tredjedeler av anoden (positiv), er DC-elektroden alltid med negativ polaritet for å unngå overoppheting og smelting. Alternativt, som forbinder strømkilden med en positiv polaritet av elektroden enheten, har fordelen at når katoden er på arbeidsstykket, blir overflaten renset fra oksidasjon. Av denne grunn brukes AC i sveisematerialer med en tøff overflateoksydfilm som aluminium. Starter buen. Sveisbue kan startes med å skrape overflaten og skape en kortslutning. Bare når den korte kretsbrudd oppstår, vil hovedveisestrømmen strømme. Det er imidlertid en risiko for at elektroden kan festes til overflaten og forårsake inkludering av wolfram i sveisen. Denne risikoen kan minimeres av teknikken for "Lift ARC", hvor kortslutningen er opprettet på et svært lavt nivå. Den vanligste måten å utløse TIG-ARC er bruken av HF (høy frekvens). Høyfrekvent stråling består av høyspennings gnister på flere tusen volt som varer flere mikrosekunder. Høyfrekvent gnister forårsaker forfall eller ionisering av gap mellom elektroden og arbeidsstykket. Bare en sky av elektroner / ioner kan strømme fra strømkilden. MERK: Fordi høyfrekvente stråling genererer unormale høye elektromagnetiske utslipp (EM), bør sveiserere innse at bruken kan forårsake forstyrrelser, spesielt i elektroniske enheter. Siden utslippene EM kan overføres med fly, for eksempel ved radiobølger eller overførte elektriske kabler, bør det tas hensyn til å hindre forstyrrelser med styringssystemer og enheter nær sveising. HF er også viktig i stabiliseringen av AC-buen; I alternativt reverseres polariteten til elektroden ved en frekvens på ca. 50 ganger per sekund, og forårsaker at buen går på hver polaritetsendring. For å sikre re-tenning av buen for hver svingpolaritet, skaper de høyfrekvente gnister som fulgte med begynnelsen av hver halv syklus. Elektroder Enveis sveiselektroder er vanligvis laget av rent wolfram med 1 til 4% av Toria for å forbedre tenningen av buen. Alternative tilsetningsstoffer er lantanoksydet og ceriumoksydet som hevdes å gi utmerket kraft (bue og lavere elektrodeforbruk). Det er viktig å velge riktig elektrodiameter og tippvinkelen for sveisestrømnivået. Som regel at strømmen er lavere, er den mindre diameteren til elektroden og spissenvinkelen. Siden elektrodene vil bli operert i en mye høyere temperatur når vekselstrømmen vil bli brukt til å redusere elektrode erosjon brukes av wolfram med tilsetning av zirkon. Det skal bemerkes at på grunn av en stor mengde varme generert til elektroden er vanskelig å opprettholde en spiss spiss, og enden av elektroden antar den sfæriske eller "ball" -profilen. Beskyttelsesgass Beskyttelsesgass er valgt i henhold til sveiset materiale. Følgende instruksjoner kan hjelpe: • Argón - Den vanligste beskyttelsesgassen som kan brukes til sveising av ulike materialer, inkludert stål, rustfritt stål, aluminium og titan. Argon + 2 til 5% H 2 - Ved å tilsette hydrogen til argon, blir gassen litt redusert, noe som bidrar til å produsere renere sveiser uten overflateoksydasjon. Fordi buen er varmere og smalere tillater høyere sveisehastigheter. Ulempene inkluderer risikoen for å krakke hydrogen i karbonstål og porøsitet av sveiset metall i aluminiumlegeringer. • Helium og blandinger av helium / argon - ved å legge til helium til argon for å øke temperaturen på buen, som støtter høyere sveisehastighet og en dypere sveiseinntrengning. Ulemper ved å bruke helium eller en blanding av helium og argon er høye kostnader for gass og vanskeligheter med tenning av buen. applikasjoner TIG-sveising brukes i alle bransjer, men er spesielt egnet for sveising av høy kvalitet. I håndsveising er en relativt liten bue ideell for et tynt filmmateriale eller kontrollert penetrasjon (ved roten av sveisrørene). Fordi applikasjonshastigheten kan være ganske lav (ved hjelp av en separat fyllingsstang), kan det være fordelaktig å bruke MMA eller MIG for et sterkere materiale og for fylling av overganger i tykkeveisveisveiser. TIG-sveising brukes også ofte i mekaniserte systemer enten med en autogen måte eller ved hjelp av fyllingstråden. Det er imidlertid flere "utenfor hyllen" -systemene for orbitale sveisrør som brukes i produksjon av kjemisk utstyr eller kjeler. Imidlertid krever systemer ikke noen håndteringsfunksjoner, men må være godt trent. Fordi sveireren har mindre kontroll over bueadferdigheten og et sveisebad, bør det gis spesiell oppmerksomhet til utarbeidelsen av kanter, tilkobling og kontroll av sveiseparametere.